Covid19 har endret verden. Viruset, som vi enda ikke har en kur mot, er en trussel. Vi merker alle det i hverdagen nå. Vi må holde avstand fra hverandre, vi vasker hender som aldri før, hjemmekontor er den nye normalen og til og med den norske hytta har minimal bruk. 

For oss som jobber med å anskaffe utstyr, tjenester og legemidler til norske sykehus har verden selvsagt også endret seg. Vi opplever et verdensmarked som er i knestående. I 2019 levde vi i en fungerende, global økonomi. Alle skulle konkurrere på samme vilkår. Samtidig kom der to stortingsmeldinger dette året som adresserte hvorvidt denne globale strategien var den eneste riktige. Helseindustrimeldingen er både god og viktig. Den setter fingeren på at vi kan og bør bygge en norsk helseindustri. Den viser til at norske offentlige anskaffelser skal kunne bidra til å få dette til.

Innovative anskaffelser og markedsdialog trekkes frem som viktige tiltak for å få dette til. Meldingen om offentlige anskaffelser er inne på det samme. Sykehusinnkjøp HF la disse meldingene til grunn i utarbeidelse av vår strategi 2020-2023. I den peker vi på behovet for markedsdialog i Norge, at det er viktig legge til rette for små og mellomstore bedrifter og behovet for å bruke mer tid og ressurser på markedsutvikling. Markedsutvikling dreier seg om å finne de tilnærminger og mekanismer som gjør at private aktører kommer på banen og ser at det er inntektsbringende. Økt konkurranse sikrer god flyt av varer, tjenester, legemidler og utstyr til sykehusene.

12. mars kom den historiske pressekonferansen, hvor regjeringen presenterte sine tiltak mot covid19-utbruddet. Da det var over, reiste jeg meg opp, gikk til Oslo S, og tok toget hjem. Der satt jeg på hjemmekontor, i karantene, som mange andre. Det fungerte med hjemmekontor, takket være gode tekniske løsninger, og en organisasjon som ikke er ukjent med å jobbe virtuelt.

Mandag 16. mars gikk vi i Sykehusinnkjøp i rød beredskap. Samme dag hadde vi virtuelle allmøter med Norway Health Tech og NHO. Takket være et godt samarbeid med disse organisasjonene med flere, kom vi raskt i kontakt med det norske markedet. Hvorfor gjorde vi det? Vi gjorde det, fordi vi så at vi trengte flere ben å stå på, da de globale markedene vaklet. Vi trengte umiddelbart industrien i Norge. Og industrien svarte.

I løpet av den neste måneden mottok vi over 5 000 henvendelser. Ikke alle av disse var relevante eller seriøse, men i all hovedsak opplevde vi, og opplever fortsatt, at norsk industri genuint ønsket å bidra i en vanskelig situasjon. Allerede første uken fikk vi på plass avtale med ASAP Norge AS, som snudde om sin produksjon til å produsere smittefrakker. Wilhelmsen AS gjorde det samme med hånd- og overflate desinfeksjon. Vi etablerte et eget team i Sykehusinnkjøp som utelukkende har jobbet mot norsk industri. Resultatet av arbeidet i de seks ukene vi har holdt på kan en lese om her.  

Helse Sør-Øst RHF, som fikk et koordineringsansvar fra helseregionene, så raskt at dette var et kjærkomment tilskudd til det vårt team som jobbet opp mot verdensmarkedet klarte å skaffe av smittevernutstyr. Smittevernsteamet begynte å bygge lager i samarbeid med helseregionene i januar. Vi satt et felles opplegg for dette i slutten av februar, og siden har det blitt handlet store mengder smittevernsutstyr gjennom denne kanalen.

Sammen med Helse Sør-Øst RHF har vi kommet et godt stykke i forhold til å få opp norsk produksjon. Vi er ikke ferdige. Vi har i markedet i dag en innovativ anskaffelse på åndedrettsvern. Vi er veldig spent på hva denne prosessen skal bringe, men vi opplever at her stiller alle opp. Innovasjon Norge har vært med i arbeidet hele veien, SIVA er en annen aktør som bringer unik industrikompetanse til bordet, vi får hjelp av 

Leverandørutviklingsprogrammet til å legge til rette for en god prosess, og Norway Health Tech støtter med sin innsikt i innovative, norske bedrifter. Forsvarets forskningsinstitutt har hele veien bidratt med faglig innsikt og kvalitetstesting.

I dette landskapet må vi finne måter å samarbeide på, samtidig som det må konkurreres om de kontrakter det offentlige skal inngå. Vi må klare å samarbeide uten at vi går over grenser. Hensyn til habilitet og for å unngå korrupsjon kommer alltid først. Der er mange feller, men covid19 har understreket med en stor svart sprittusj, det som ble diskutert i to stortingsmeldinger i 2019:

Vi trenger en egen norsk helseindustri! Offentlige anskaffelser kan bidra til det.

Disse erfaringene fra den spesielle situasjonen vi er inne i må vi ta med oss og bygge videre på.