Nye metoder: Betydelig nedgang i saksbehandlingstiden

Nye metoder er et felles system for å beslutte hvilke nye behandlings­metoder som kan tilbys i spesialist­helsetjenesten. Beslutningsforum fatter beslutninger om innføring eller utfasing av metoder på nasjonalt nivå.

Ansvaret for Nye metoder ligger hos de fire regionale helseforetakene i Norge.

– Vårt mål er å sikre rask, forsvarlig og riktig saksbehandling som gir ulike pasientgrupper likeverdig tilgang til behandlingsmetoder i spesialisthelsetjenesten. Vi ser nå effekten av en rekke tiltak som ble innført i 2023, sier leder av Beslutningsforum Terje Rootwelt. 

Han legger til:

– Behandlingstiden i Nye metoder er fremdeles for lang, men vi er klart på rett vei. Og vi forventer at tiden vil fortsette å gå ned fordi vi ennå ikke har sett den fulle effekten av tiltakene som ble iverksatt i 2023 og videre forbedringsarbeid

Flere parter bruker for lang tid

I perioden fra markedsføringstillatelsen er innvilget, er det flere aktører som sammen bidrar til den totale behandlingstiden før Beslutningsforum får saken på sitt bord. Dette inkluderer tid hos legemiddelfirma, Direktoratet for medisinske produkter (DMP), Sykehusinnkjøp HF og administrasjonen i Nye metoder.

Av disse er det legemiddelfirmaene som nå bruker lengst tid.

Antall dager fra markedsføringstillatelse til dokumentasjon fra legemiddelfirma er mottatt hos DMP, pluss antall dager å vente på ytterligere dokumentasjon, lå i første halvår i år på 435 dager, mot 495 dager første halvår i fjor.

Reell behandlingstid hos DMP er i løpet av første halvår nede på 282 dager sammenlignet med 339 dager i samme periode i fjor.

Se tabell nederst i saken.

Flere tiltak

Nye metoder var gjennom en omfattende evaluering i perioden 2019-2022. Dette resulterte blant annet i at det ble iverksatt flere tiltak for å få ned behandlingstiden i 2023.

• Overgang til anmodning om vurdering av nye legemidler og nye indikasjoner.
  • Dette innebærer at legemiddelfirmaene selv må søke om en vurdering i Nye metoder. Tidligere var det DMP som varslet om nye legemidler og nye bruksområder i markedet, noe som ofte resulterte i lang ventetid på dokumentasjon fra legemiddelselskapene.
• Tidlig faglig vurdering av sammenlignbarhet.
  • I dag sendes anmodninger om en vurdering til Sykehusinnkjøp som undersøker om det er tilsvarende medisiner eller behandlingsmetoder som allerede er i markedet. I så fall kan det være aktuelt kun å utarbeide et prisnotat i stedet for en omfattende metodevurdering.
• Kun prisnotat er allerede innført som en forenklet prosess for vurdering av nye indikasjoner for PD-1 og PD-(L)1-hemmere (PD-(L)1-ordningen) (en type immunterapi ved mange former for kreft).

– Dette er omfattende tiltak, som vi ennå ikke har sett full effekt av. Derfor forventer vi at saksbehandlingstiden i Nye metoder vil fortsette å gå ned i løpet av året, sier Rootwelt.

Rapport gir ikke et dekkende bilde

Den nylig publiserte PatientWAIT-rapporten angir at Norge har en betydelig lengre behandlingstid enn mange andre land før nye behandlingsmetoder innføres.

Rapporten gir imidlertid ikke et rett bilde av dagens situasjon ved innføring av nye medisiner i Norge påpeker Rootwelt.

Dette gjelder blant annet at nye medisiner og behandlingsmetoder som innføres i Norge, umiddelbart blir tilgjengelige for alle aktuelle pasienter.  I flere andre land vil de ikke være tilgjengelig for alle pasienter, eksempelvis innføres de i noen land kun i noen regioner eller begrenset til pasienter med private forsikringsordninger.

Og mens legemiddelindustrien i Norge definerer tilgang som en beslutning om refusjon fra DMP eller Beslutningsforum, så kan tilgang i andre land kun innebære at legemiddelet kan kjøpes på apotek eller har fått godkjent maksimalpris.

Norge langt fremme

– Når det gjelder innføring av innovative medisinske produkter (ATMP-er) ligger Norge faktisk fremst i Skandinavia, sier Rootwelt. 

En dansk rapport fra januar 2024 om tilgang til avanserte medisinske produkter (ATMP) i de skandinaviske land og England viser at Norge ligger så vidt foran Danmark og Sverige.

Beslutningsforum-lederen understreker også at Norge ligger langt fremme i Europa når det gjelder innføring av de aller fleste metoder som er klassifisert med en betydelig tilleggseffekt utover dagens behandlinger.

Journalistnettverket Investigate Europe har fått IQWiG, et tysk uavhengig institutt, for kvalitet og effektivitet i helsevesenet, til å se på tilgangen på 32 legemidler som er vurdert som viktige og som har en signifikant nytte for pasientene.  

Av disse 32 i perioden 2019-2023 er det kun to som ikke er innført i Norge. Det samme er tilfelle både i Danmark og i Sverige.

– Det er langt fra alle nye legemidler som er innovative, nødvendige eller vil bidra betydningsfullt til et bedre helsevesen til de priser som forlanges. Derfor er ikke rask offentlig finansiering av alle nye legemidler nødvendigvis et godt mål. Det er derimot likeverdig tilgang til gratis behandling med alle de viktigste legemidlene, sier Rootwelt.